NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett

Vedtatt av NKKs Hovedstyre 22. 05. 2008, gjeldende fra 01. 10. 2008

Avl og oppdrett av rasehunder er et viktig fundament i Norsk Kennel Klubs virksomhet. NKKs formålsparagraf (§2, 2.ledd) lyder: NKK har til formål å bidra til å fremme utviklingen av de enkelte hunderaser, av fysisk og psykisk sunne hunder, typeriktige, funksjonelle og sosialt veltilpassede hunder.

Oppdretternes seleksjon og kombinasjon av avlsdyr danner grunnlaget for utvikling av hunderasene. Målet i hundeavlen er funksjonelt sunne hunder, med en rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og sunt liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet. Genetisk variasjon er en forutsetning for utvikling av rasene og hundenes mulighet til å tilpasse seg samfunnets krav.

Avl og oppdrett må foregå på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, i overensstemmelse med NKKs avlsstrategi og etiske grunnregler.
Det er en selvfølge at medlemmer av Norsk Kennel Klub overholder følgende grunnregler.

1. Avl og utvikling av hunderaser skal baseres på langsiktige mål og sunne prinsipper slik at avlen fremmer god helse, godt temperament og rasetypiske bruksegenskaper.

2. Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås.

3. Oppdretteren må drive sitt oppdrett med de nødvendige kunnskaper om rasen, raselinjer, hundehold, avl og oppdrett, samt arbeide for å ivareta og utvikle den aktuelle rasen gjennom valg og kombinasjon av avlsdyr.

4. Oppdretteren må sikre gode mentale og fysiske vilkår for avlsdyrene. Så lenge valpen er hos oppdretteren, må han sikre et miljø som gir valpen en god fysisk og mental utvikling og garanterer god sosialisering. Den enkelte rase skal behandles og følges opp utifra de forutsetninger og behov som er spesielle for rasen.

5. Bare funksjonelt friske hunder skal brukes i avl. Det pålegges enhver oppdretter som velger ut hunder til bruk i avl å avgjøre hvorvidt den aktuelle hunden er mentalt og fysisk skikket for avl.

6. Oppdretter plikter å følge NKKs regler vedrørende avlsrestriksjoner for å redusere forekomsten av arvelige sykdommer. Hunder som benyttes i avl må oppfylle alle formelle krav som stilles av NKK for å få valper registrert etter seg. Avlskravene fra den aktuelle raseklubben bør overholdes.

7. Oppdretter må følge god kynologisk skikk i avlsarbeidet.
- Tispen bør ikke pares før tidligst 2. løpetid eller senere i henhold til den aktuelle raseklubbens anbefaling. Én av følgende forutsetninger må overholdes: (a) Tispen skal enten ikke være paret på første løpetid eller (b) tispen skal være minst 18 mnd ved paringstidspunktet.
- Hvorvidt en tispe kan pares på to påfølgende løpetider, vil være avhengig av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall. Dersom en tispe har to kull i løpet av ett år, skal det gå minst ett år før neste valpekull fødes.
- En tispe kan få registret maksimalt 5 kull etter seg, og paring skal ikke finne sted etter at tispen har fylt 8 år. Dette kan kun frafravikes ved tillatelse gitt av NKK. Søknadsskjemaet kan hentes her eller fås ved henvendelse til NKK, og inkluderer veterinærattest som bekrefter at tispen før paring er klinisk frisk og i god kondisjon. Det forutsettes at paringen finner sted maksimalt 3 mnd etter at veterinærundersøkelsen er foretatt, samt at tillatelse fra NKK foreligger før tispen blir paret. Tillatelsen fra NKK må vedlegges registreringsanmeldelsen. Dette gjelder både for at en tispe skal få registrert mer enn 5 kull etter seg og for at en tispe skal få registrert kull etter paring som har funnet sted etter fylte 8 år.

8. Ved salg/overlatelse av hund skal oppdretter være kritisk og nøye i valg av kjøper og veilede vedkommende både generelt som hundeeier og i spesielle forhold ved rasen som må ivaretas.
- Det skal benyttes skriftlige avtaler som er underskrevet av begge parter. Det anbefales å benytte NKKs Kjøpeavtale som kan hentes fra http://www.nkk.no eller fås ved henvendelse til NKK. Selger forplikter seg til å opplyse om helsetilstanden i rasen og i valpens nærmeste familie.
- Ikke overlat til kjøper valp med skade og/eller sykdom eller feil i henhold til rasestandarden (fargefeil, haleknekk etc) uten at det i Kjøpeavtalen er gjort uttrykkelig oppmerksom på forholdet.
- Ved salg av valp og/eller inngåelse av avtale med spesielle betingelser skal kjøper gjøres uttrykkelig oppmerksom på betydningen av betingelsene (avlsrett, fôrvertavtale, eierforhold etc).
- Ved salg av valp skal det vedlegges veterinærattest som ikke bør være eldre enn 2 uker. Valper skal ikke leveres før de er 7-8 uker gamle og de skal være behandlet mot innvollsparasitter etter gjeldene anbefaling.
- Ved salg av valp skal oppdretter sørge for at valpen snarest mulig blir registrert i Norsk Kennel Klub og overlate registreringsbeviset til kjøper dersom annet ikke er avtalt i henhold til skriftlig avtale.

9. Aldri gi usanne opplysninger om oppdrett og i alle henseender etterleve Norsk Kennel Klubs lover og bestemmelser.

Brudd på disse regler vil kunne medføre disiplinærreaksjoner, registreringsnekt eller registreringsforbud.

 

Drektighetskalender

2 til 17 dag

Perioden hvor eggløsningen følges av befruktningen er beskrevet som et zygot (betegnelsen på et befruktet egg) som ligger fritt i egglederne og vandrer ned til livmoren.

 

19 til 35 dag

Embryperioden begynner ved implantasjonen av zygoten og ender når hovedorganene er ferdigdannet.

 

35 dag og til fødsel

Fosterperioden er tidsrommet der de kjennetegn som skaper en hund blir dannet og mesteparten av veksten skjer.

 

Embryostadiet

Embryostadiet starter med utviklingen av hode/hjerne/ryggmarg med start i hodefold, nerveledere, begynnelsen til lemmer, syn og hørselsorganer og fordøyelsesorganer. Noen dager etter at zygoten har festet seg til livmoren, er det innkapslet i fosterblæren (amnion) som vokser over dennes ytre.

 

25 dag

Embryoet er nå 14 mm.

 

28 dag

17 mm . De første bendannelser kommer til syne. Over og underkjeve, skalleben og krageben.

 

30 dag

19 mm .

Forming av øyelokk og innvendig øre, følehår på snute, kinn og øyebryn (værhår). Tarmer forbindes til navlestreng. 5 par brystvorter, tærne på forlemmene er klart synlige. Kjønnsorganene er kommet til syne.

 

33 dag

27 mm . Bendannelse av neseparti, fortenner, gane, kinnben og isseben, midtaksen på ribs 4-10. Midtaksen på humerus, radius, ulna, femur, tibia og fibula. Hjørnetenner på tidlig kronestadium, sammensmelting av ganetaket. Tærne på bakpoter klart synlge.

 

35 dag

35 mm . Øyelokk utvikles. Brystbenet vokser sammen i midtlinjen. Forbeningen ved tinning/ øye/ tårekanal. Skulderen. Forbening av 2 til 13 ribben i midtaksen.

 

37 dag

47 mm . Forbening av occipital, første ribben, 1 til 4 halsvirvel, ben i mellomfot, hofteben i midtaksen.

 

38 dag

53 mm . Forbening av neseskilleveggen, mellomøret, forbening av brusken i underkjeven, sentra av ryggvirvler, ribbensbuer, videreutvikling av de små knoker i mellomfot foran og bak.

 

39 dag

60 mm . Bla. Forbening av tærne foran og bak.

 

40 dag

65 mm . Bukveggen ved navlen vokser sammen. Klørne dannes på alle tær. Hofteben er komplett bruskdannet, men hoftebenets leddskål dannes ikke før flere uker etter fødselen.

 

42 dag

70 mm .

 

43 dag

76 mm

 

45 dag

86 mm . Fargemarkeringene kommer til syne, og pelsen begynner å vokse. Forkalkninger av de nedre premolarer, videreutvikling av knokler i hvirvelsøyle og bekken.

50 dag

107 mm . Kroppen er velproporsjonert. Forbening av de siste ben i skallen, ambolten i mellomøret og  hvirvelsøylesentra.

 

55 dag.

144 mm . Alle melketenner er forkalket, og nedre første molar forkalkes (permanent tann). Skjoldbruskkjertelen, sacralben 1 og 2 (korsben) , alle ribben, virvler og sentra.

 

57 dag

150 mm . Forbening av vristbenet, sacralben 3.

 

Valping, 60 til 63 dag

158 til 175 med mer lang. Fullpelset, øyelokk lukket, mellomhånd ikke ferdig forbenet, mellomfot ikke ferdig, forbenet utenom hælbenet og vristen.

 

Fosterstadiet

Når embryoet har utviklet seg litt lenger enn halvveis i drektighetsperioden (35 dager) har det fullført utvikingen av hovedorganene. De utvendige kjennetegn gjør det mulig å artsbestemme at det er en hund, og fra og med nå blir det referert til som et foster. Utvendige kjennetegn på fosterstadiet er utviklingen av pigment, veksten av hår og klør, lukkingen av øyelokk, vekst av det ytre øre, forlengelse av kroppen, videreutvikling av kjønnsforskjellen.

 

Skjelettutviklingen

Selv om vekt og størrelse på embryos og fostere kan variere i et kull, er rekkefølgen av forbeningen snarere lik. Hos hund er fontanellen mellom forreste og bakerste skalleben sammenvokst før fødselen, i motsetning til hos mennesket. Ribs er ferdig utviklet ved 40 dag.

 

Utvikling av tenner

- har vært studert av Williams (1961) som fant at forkalkningen av alle melketenner var påbegynt ved 55 dagen i drektigheten, ble fullført 20 dagen etter fødselen  for kronene, og 45 dagen for røttenes vedkommende. Den enste tannen av det permanente tannsettet som forkalker seg før fødselen er 1 molar i underkjeven som viser seg ved 35 dagen i drektigheten.


Fra "Anatomy of The Dog" av Millers, Evans og Christensen
Oversatt av Britt Corell