Din overskrift

Osteochondrose dissecans (OCD)

Definisjon og årsak
Osteochondrose er en tilstand som affiserer brusken i ett eller flere ledd. Alle leddflater har et lag av brusk som beskytter knoklene og gjør leddflaten glatt. Dersom denne brusken skades eller ikke utvikles normalt, vil det føre til smerter i det aktuelle leddet. Hvis brusken blir svak kan det løsne biter av den. Denne tilstanden kalles osteochondrose dissecans (OCD). Lidelsen sees hovedsakelig på de store hunderasene i vekstperioden. Symptomene kommer som regel når hunden er 4 - 10 måneder gammel. OCD kan i teorien oppstå i alle ledd i kroppen. På hund sees OCD hyppigst i skulder, men også i albue, hase og kneledd er forholdsvis vanlig. OCD i skulder eller albue kommer ofte på begge bena. Årsaken til OCD er sammensatt. Det kan være arvelig, skyldes skade, hurtig vekst, feilernæring, hormonell ubalanse eller en kombinasjon av disse.

Symptomer
- Halthet på benet med OCD
- Stivhet. Ved OCD i skulder vil ikke hunden strekke ut forbenet skikkelig
- Haltheten oppstår som regel når hunden er 4 – 10 måneder gammel
- Haltheten blir gjerne verre ved aktivitet og bedre ved hvile

EMALJEFEIL - BRUNE TENNER

Noe som er blitt ett utbredt problem hos storpudler er Emaljefeil på tenner. Noen hunder får brune flekker på tennene og noen får i tillegg rugler eller dype spor i selve emaljen.  Dette er synbart med en gang de nye tennen kommer etter tannskifte.

Emaljedysplasi: er et generelt navn på emaljer som ikke er normale. Alle hunder som har missfarge på tennene sine (som ikke kan pusses vekk) vil man kunne si har emaljedysplasi. Dette er ikke en smertefull tilstand, kun kosmetisk.

Emaljehypoplasi: er når en hund får svekket emalje på tennene. Det mangler mineraler i emaljen, så den blir porøs, og tennene vil til slutt råtne på rot. Dette er en smertefull tilstand som krever behandling.

Arvegangen er ikke kjent. De lærde strides om hvordan dette arves. Det er ikke anbefalt å bruke hunder med emaljehypoplasi i avl.

SA - SEBACEOUS ADENIT

 

Er en hudsykdom som vi ser litt økning av på dagens storpudler. Det som skjer er at talg-kjertlene i huden slutter å fungere. Huden tørker inn og pelsen faller av. Tegn på SA hos puddel er at bla flassete pels oghåravfall. Fargen kan forandre seg. Behandling er ikke kurerende, men ubehag lindres med behandling avkremer / oljer og salver.

Det er en plagsom immunsvikt-sykdom. SA har en ressesiv nedarving. Beggeforeldrene til det syke dyret har genet.

 

Din overskrift

ADDISON

 

Binyresvikt

evt. svikt i hypofysen eller svikt i produksjon av hormoner i binyrebarken. Det fører til forlite kortisonproduksjon (et hormon). Arvegangen er usikker og diagnosen blir oppdaget gjennomblodprøver. Symptomene er at hunden blir slapp, slut ter å spise og ofte blir ”stressa” og forandrer gemytt.
Hundene er som regel så syke at de må bæres inn til dyrlegen. Ofte dør hundene fordi immunforsvaret erdårlig.
Blir diagnosen stilt og riktig medisinering (kortison) gitt, kan hundene leve til de blir gamle.

Addison mener man har en ressesiv nedarving. Begge foreldrene til det syke dyret har genet.

 

Din overskrift

EPILEPSI

 

Epilepsi er en sykdom som bygger på unormale utladninger i hjernen, hvilket gir symptomer i form avepileptiske anfall. Foruten regulære kramper kan epileptiske anfall ytre seg i form av øyeblikk med fraværog/eller adferds-forandringer hos hunden. Man pleier å inndele epilepsi i to former.
Den mest alminnelige er primær (idiopatisk) epilepsi, som ikke har noen påviselig grunn. Den menes at være arvelig.
Ved den andre formen, sekundær epilepsi, finnes det en grunn til anfallene, som f.eks. hjerneskade, vann i hodet, hjernehinne-betennelse, glykosebrist, forgiftning, skader i lever eller nyrer etc. Det kan være en mengde forskjellige årsaker til at en hund får epileptiske anfall.
Det vanskelige ligger i å avgjøre, om det dreier sig om primær (arvelig) epilepsi eller om anfallene skyldes skade eller sykdom. Diagnosen primær epilepsi stilles ved å utelukke alle andre mulige årsaker. Der finnes dog visse kjennetegn på primær epilepsi. Den starter oftest mellom 6 måneder og 3 års alderen, samt at hannhunder oftere rammes enn tisper. Dessuten kommer anfallene særlig når hunden er rolig og hviler ut etter anstrengelser.
Hos tisper kommer anfallene ofte før og under løpetid

 

Din overskrift

HD - HOFTELEDDSDYSPLASI

 

Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd.
Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av leddbrusken kan slites bort og erstattes av beinvev i kroppens forsøk på å reparere de skadene som har oppstått. Det finnes ulike grader av denne defekten - og hofteleddene graderes etter følgende skala: fri (A, B), svak (C), middels (D) eller sterk (E) grad av HD.

Albueleddsartrose

Albueleddsartrose (AA), også kalt albueleddsdysplasi (AD). Begge brukes som en samlebetegnelse på flere feilutviklinger som kan skje i leddbrusken i albueleddet hos blant annet hundefamilien. AD er en feilutvikling i albueleddet hos hunder, mens AA er forkalkninger som oppstår som følge av slik feilutvikling. AA kan også komme av andre faktorer. AD vil etter hvert gi smerter og forkalkninger (artroser). Alvorligheten av symptomer avhenger også av graden av feilutvikling og miljøfaktorer.

AD er arvelig belastet, noe som spesielt utsetter tamhundraser for stor risiko om det avles på hunder som alt er diagnostisert med sykdommen. Norsk Kennel Klub har derfor innført spesielle retningslinjer for hunder med AA som er stambokført i stambokregisteret, blant annet med hensyn til avl. Hunder med AA som ikke påvirker bevegeligheten kan delta på hundeutstilling

 

Din overskrift

PATELLALUXATION /KNELEDDSFEIL

 

Kneleddsfeil kan komme av fugene til senene som holder kneskålen på plass er for grunn slik at kneskålen glir ut og havner på indre side av leddet.
På noen hunder er kneleddsfeilen så graverende at leddet alltid

ligger feil. Hos andre kan det hende at leddet hopper ut av stilling og må ”kneppes” tilb ake på plass igjen.